Den 1. juli 2022 trer åpenhetsloven i kraft. Åpenhetsloven skal bidra til å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheter, leverandørkjeder og hos forretningspartnere. Dette gjøres blant annet gjennom å pålegge virksomheter som omfattes av loven en aktsomhets- og handlingsplikt. Videre skal loven sikre forbrukere, organisasjoner, selskaper og andre tilgang til informasjon, noe som vil gi et bedre grunnlag for å fatte kjøps- og investeringsbeslutninger og påvirke aktørene til å opptre ansvarlig.
04.01.2022
Skrevet av: Advokat Ragnhild Martinsen og advokatfullmektig Emil Folberg Barhaugen
Hvem gjelder åpenhetsloven?
Loven gjelder direkte ovenfor større virksomheter som selger varer og tjenester i Norge, og norske selskaper som selger varer og tjenester i utlandet. Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
De virksomheter som ikke har tilfredsstillende compliance-rutiner for å møte lovens krav vil måtte tilpasse sine rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse av åpenhetsloven. Det er viktig at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet før loven trer i kraft. Virksomheter som ikke etterlever loven vil risikere å bli ilagt tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr av Forbrukertilsynet eller Markedsrådet.
Også virksomheter som ikke er omfattet av loven, bør vurdere om de skal innrette seg etter reglene. Forbrukere, oppdragsgivere i private og offentlige anskaffelser og andre som kjøper varer og tjenester, stiller stadig strengere krav til etisk og bærekraftig produksjon av varer og levering av tjenester, og mange virksomheter vil måtte omstille seg for å møte disse kravene. Selv om en virksomhet ikke er omfattet av loven, kan noen av virksomhetens kunder være det. I så fall må virksomheten være forberedt på å gi informasjon som kunden ber om for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.
Nedenfor vil vi forklare hva åpenhetslovens krav betyr for din virksomhet.
De sentrale pliktene i loven
Aktsomhetsvurderinger og handleplikt
Virksomheter som omfattes av loven er forpliktet til å foreta aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet at virksomhetene regelmessig må kartlegge og vurdere om virksomheten har forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. De globale leverandørkjedene går ofte gjennom flere land med ulike utfordringer, og kan være svært komplekse. For virksomheter som har slike globale leverandørkjeder, kan kartleggingsarbeidet være komplisert og tid- og ressurskrevende.
En aktsomhetsvurdering skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, jf. åpenhetsloven § 4 (2).
Virksomhetene har dessuten en handleplikt, og må iverksette tiltak for å stoppe, forebygge og begrense eventuelle negative konsekvenser.
En aktsomhetsvurdering består av seks trinn. Disse seks trinnene er ramset opp i åpenhetsloven § 4 første ledd bokstav a – f, og er illustrert slik i OECDs veileder:
Redegjørelse for aktsomhetsvurderingene
Virksomhetene plikter å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal blant annet inneholde en beskrivelse av virksomhetens rutiner for å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Redegjørelsen skal gjøres tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Den skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
Informasjonsplikt
I utgangspunktet har enhver rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten selger. Det spiller ingen rolle om forespørselen kommer fra en fysisk eller juridisk person (så som selskaper, kommuner, stiftelser, foreninger eller lignende), eller hva som er grunnen til at vedkommende ønsker den etterspurte informasjonen. En forespørsel om informasjon kan avslås for eksempel dersom forespørselen er åpenbart urimelig eller dersom informasjonen gjelder drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Informasjonen skal gis skriftlig, og skal i utgangspunktet gis senest innen tre uker etter forespørselen.
Advokatfirmaet Økland & Co bistår virksomheter i deres compliance-arbeid, som for eksempel aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger. Ta kontakt med en av våre advokater i dag dersom du ønsker mer informasjon om hva åpenhetsloven har å si for din virksomhet.
