28.06.2021
Skrevet av: Advokat Emilie Alexandra Sæter Langeland
Endringen i plan- og bygningsloven § 8-1 (3) medfører at det gis hjemmel til å gi forskrift om bruk av arealsoner i regionale planer med arealdimensjon. Hjemmelen muliggjør å kreve at fremstilling av kart til regionale planer og regionale planbestemmelse skal følge gjeldende nasjonal fagstandard for slike planer, herunder følge inndelingen i arealsoner som vil gis i kart- og planforskriften. Endringen vil ikke medføre noen endring i den rettslige statusen til regionale planer eller innvirke på den gjeldende hierarkiske oppbygningen av plansystemet. Den nye plan- og bygningsloven § 8 (3) blir som følger:
«Departementet kan gi forskrift om tekniske kvalitetskrav til regionale planer og om inndelingen av arealsoner.»
Endringen i plan- og bygningsloven § 12-6 (2) består i en presisering av at det i en detaljregulering ikke kan fastsettes hensynssoner hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde uendret. Endringen er gitt for å tydeliggjøre hvilke planer som gjelder innen et planområde. Den nye plan- og bygningsloven § 12-6 (2) skal lyde:
«I en detaljregulering kan det ikke fastsettes hensynssoner hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde uendret, jf. § 11-8 (3) bokstav f.»
Endringen i plan- og bygningsloven § 19-2 er gitt for å tydeliggjøre at det ikke kan dispenseres hvis hensynet til nasjonale og regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Endringen medfører at de nasjonale og regionale interessene går fra å være noe som skal vektes tungt blant de mange hensyn som kan gjøre seg gjeldende i en dispensasjonsvurdering, til at dispensasjon ikke kan gis dersom disse interessene blir vesentlig tilsidesatt. Lovens skjønnsmessige vurderinger skal som tidligere være underundergitt rettsanvendelsesskjønn. Av den nye plan- og bygningsloven § 19-2 (2) fremgår det:
«Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.»
Det er ikke gitt overgangsbestemmelser. Det har den konsekvens at det vil være tidspunktet for kommunens planvedtak som er avgjørende for om den nye bestemmelsen i § 12-6 (2) kommer til anvendelse. Tilsvarende vil tidspunktet for dispensasjonsvedtaket være avgjørende for anvendelsen av den endrede dispensasjonsbestemmelsen i § 19-2.
