Den 18. november fremmet regjeringen forslag til en rekke lovendringer i arbeidsmiljøloven som kan få stor betydning for mange virksomheter. Endringene knytter seg blant annet til en presisering av skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker, utvidelse av plikter knyttet til arbeidsgiveransvar og informasjon og drøfting i konsern, utvidelse av plikten til kollektive ordninger for vernetjeneste og arbeidsmiljø, utvidelse av arbeidsgivers drøftingsplikt ved ulike tilsettingsformer samt en endring av opptjeningstid for rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse. Hensikten med endringene er å gjøre det vanskeligere for virksomheter å omgå regelverket og styrke arbeidstakernes rettigheter og stillingsvern i et arbeidsliv som stadig er i endring.
I denne artikkelen vil vi gi en oversikt over de mest sentrale endringsforslagene.
28.11.2022
Skrevet av: Senioradvokat Ragnhild Martinsen og advokatfullmektig Cecilie Nedrebø
Nærmere om forslagene
Tydeliggjøring av skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker
Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker er sentralt i arbeidsretten. Arbeidstakere omfattes av sentrale vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven, mens oppdragstakere ikke kan påberope seg det samme vernet. For å skape en tydeliggjøring og presisering av skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker foreslår regjeringen å lovfeste flere av de sentrale, ulovfestede momentene for grensedragningen mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Forslaget vil gi klarhet i hva som skal vektlegges i vurderingen av hvorvidt en ansatt må anses som en arbeidstaker eller oppdragstaker.
Videre foreslår regjeringen å innføre en regel om omvendt bevisbyrde og en skjerpet bevisregel. Dette innebærer at det er oppdragsgiver som må gjøre det «overveiende sannsynlig» at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold for at ikke forholdet skal klassifiseres som arbeidstakerforhold.
Styrking av arbeidstakers rettigheter ved omstrukturering i konsernforhold
For å unngå virksomheter som forsøker å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret, foreslår regjeringen å innføre lovendringer som vil bidra til å styrke arbeidstakers rettigheter og stillingsvern i forbindelse med omstruktureringer i konsern.
For det første foreslås det å utvide arbeidsgivers plikt til å tilby arbeidstakeren et annet passende arbeid i konsernet ved en oppsigelse grunnet virksomhetens forhold. Plikten til å tilby annet passende arbeid retter seg mot arbeidsgiver og vil som hovedregel være avgrenset til det rettssubjektet arbeidstakeren er ansatt i. Det foreslås i proposisjonen at plikten skal utvides for konsernselskaper, slik at den også omfatter tilbud om annet passende arbeid i andre virksomheter i konsernet. Plikten skal imidlertid kun gjelde når det ikke finnes annet passende arbeid i arbeidsgivers virksomhet.
For det andre foreslås det å utvide arbeidstakers fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet. I dag har en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling som arbeidstaker ikke er kvalifisert for. Regjeringen foreslår å utvide fortrinnsretten til å gjelde også konsernets andre virksomheter.
For det tredje foreslås det regler om informasjon, samarbeid og drøfting mellom virksomhetene og arbeidstakerne i konsernet. Dette vil også gjelde ved strukturelle endringer i konsernet, slik om utvidelser, innskrenkninger eller omleggelser som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet.
Fremme et mer organisert arbeidsliv
For å fremme et mer organisert arbeidsliv har regjeringen foreslått flere mindre lovendringer som er ment å styrke de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø. Det foreslås å senke terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg fra 50 til 30 ansatte og at det kan kreves arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med 10 ansatte.
Videre foreslås det at det skal være verneombud i alle virksomheter som har minst 5 ansatte, en utvidelse av verneombudets oppgaver til å også omfatte innleide arbeidstakere og oppdragstakere, samt en utvidelse av drøftingsplikten til å også omfatte bruk av selvstendige oppdragstakere og andre tjenestekjøp fra utenforstående virksomheter.
Midlertidige ansattes krav på fast ansettelse
Endelig foreslår regjeringen at en midlertidig ansatt arbeidstaker skal ha rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
Oppsummert
Forslagene til lovendringene er ment å sikre et bedre vern av arbeidstakere som enten rammes av omorganisering og/eller nedbemanning eller er midlertidig ansatt. Etter vår oppfatning vil reglene medføre at mange store konsern må gjøre endringer i sin daglige virksomhet. Det må blant annet etableres skjerpede ordninger og rutiner for håndtering av omorganiseringer og nedbemanninger, og arbeidsgiver kan ikke lenger utelukkende forholde seg til den aktuelle virksomheten hvor endringene foregår, men må forholde seg til hele konsernet som sådan. De foreslåtte endringene vil også kreve at flere virksomheter etablerer et arbeidsmiljøutvalg, og i enda større utstrekning drøfter bruk av midlertidig ansatte med representanter fra de ansatte. Dette vil kunne pålegge arbeidsgiver omfattende og ressurskrevende prosesser, noe som igjen vil få både administrative og økonomiske konsekvenser for virksomhetene.
Advokatfirmaet Økland & Co DA bistår arbeidsgivere i arbeidsrettslige problemstillinger og tvisteløsning. De ovenfornevnte tiltakene vil få konsekvenser for de fleste arbeidsgivere, og vil nødvendiggjøre en gjennomgang og vurdering av virksomhetens rutiner og ordninger knyttet til nedbemanning/omorganisering, arbeidsmiljøutvalg, drøftinger og bruk av midlertidige ansettelser.
Kontakt en av våre advokater i dag dersom du har behov for bistand.
