Jordskifte

Jordskifteretten behandler saker om fast eiendom og rettigheter til fast eiendom. Jordskiftedommerne har spesialkompetanse på denne typen saker. 

Sakene som behandles av jordskifteretten

Jordskifteretten behandler saker som faller innenfor følgende områder:

• Jordskifte
• Rettsutgreiing
• Grensefastsetting
• Skjønn og andre avgjørelser etter andre lover

Nærmere om jordskiftesakene

Det første kulepunktet i opplistingen her, jordskifte, fremgår av jordskiftelova kapittel 3 og innebærer eksempelvis:

• Ny utforming av eiendom og bruksrettigheter
• Opprettelse og oppløsing av sameie
• Deling av eiendom
• Bruksordning
• Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringer
• Opprettelse av lag og fastsettelse av vedtekter i den forbindelse, evt. endre eksisterende lag
• Omskiping (endring) og avskiping (sletting) av bruksrettigheter

Felles for alle disse reglene, er at jordskifteretten bare kan ta tak i saken dersom:

• Minst en eiendom eller bruksrett er vanskelig å bruke på tjenlig måte i henhold til tiden og forholdene ellers,
• Jordskifte vil skape mer tjenlige eiendomsforhold og
• Jordskifteløsningen må ikke føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for noen av eiendommene, eller for en bruksrett. 

Alle disse tre vilkårene må altså være oppfylt for at en jordskiftesak skal kunne behandles av jordskifteretten. Man kaller dem gjerne «inngangsvilkår».

Rettsutgreiing og grensefastsetting

Rettsutgreiing betyr enkelt sagt at jordskifteretten fastsetter hvem som eier hva eller hvem som har hvilke rettigheter. Det er en forutsetning for jordskifterettens kompetanse at det er tale om sameie eller sambruk mellom eiendommer. Sameie betyr – naturlig nok – at to eller flere eier en eiendom sammen. Sambruk betyr at to eller flere bruker samme areal, for eksempel en vei, men det kan også være en parkeringsplass, et vann- og avløpsanlegg mv. 

Grensefastsetting betyr enkelt forklart at jordskifteretten har kompetanse til å fastsette hvor eiendomsgrensene går. Det er imidlertid en forutsetning for jordskifterettens kompetanse at grensene er uklare. Er to naboer enige om at grensa mellom dem bør fastsettes, og de er enige om hvor grensa går, kan de få bistand fra kommunen til å oppmåle tomtene på nytt. Da er det unødvendig – og også umulig – å benytte seg av jordskifterettens kompetanse.

Skjønn og avgjørelser etter andre lover 

Vi er her i jordskifteloven kapittel 5. Det er der regulert hvilke saker som kan avgjøres etter skjønn. Det kan for eksempel være vegskjønn, som er en form for ekspropriasjonsskjønn. Jordskifteretten fastsetter da for eksempel hvor veien skal gå og hvor mye den som ønsker veien oppført, skal betale til grunneier som avstår grunn for at veien skal bli laget. 

Forskjellen mellom jordskifteretten og tingretten

Når saker skal behandles i tingretten, sier det seg gjerne selv at det har oppstått en tvist mellom to eller flere personer. I jordskifteretten er det ikke så svart/hvitt, og en jordskiftesak kan ha flere komponenter, samt utvikle seg underveis. 

En gruppe hytteeiere kan for eksempel ha et ønske om å opprette et veilag og stifte en veirett. De går til jordskifteretten med grunnlag i reglene om bruksordning og opprettelse av lag. I prosessen i jordskifteretten kommer det frem at grunneier, som eier grunnen veien ligger på, mener at hytteeierne mangler rett til å ha veien akkurat hvor den ligger i dag. Da må jordskifteretten skille ut konflikten og først, før det eventuelt opprettes et veilag, ta stilling til hvem som har hvilke rettigheter. Jordskifteretten aviser dom om dette. 

Kommer jordskifteretten til at hytteeierne har veirett, går jordskifteretten videre til å opprette veilag og sette opp vedtekter for et slikt lag. 

Har du spørsmål om jordskifte?

Advokatfirmaet Økland har jevnlig saker for jordskifteretten forbundet med bruksretter, veirett og rettsutgreiing. Hvis du har spørsmål forbundet med dette kan du fylle ut kontaktskjemaet nedenfor, så kontakter en av våre advokater deg.

Kontaktskjema