Skjønn og ekspropriasjon

Den som utsettes for avståelse av eiendom, mister eller må tåle nye bruksretter, har da krav på erstatning som en kompensasjon for inngrepet. Det er her skjønnsprosessen kommer inn i bildet. Skjønnsprosessen skal sikre at kompensasjonen reflekterer eiendommens verdi og eventuelle andre tap eieren måtte lide som en konsekvens av ekspropriasjonen. Skjønnsprosessen skal sikre at eieren får en rettferdig erstatning, og at prosessen utføres på en rettferdig og balansert måte.

Skjønnsloven har regler om behandling av skjønn og ekspropriasjonssaker

Skjønnsloven av 1. juni 1917 har regler for hvordan saker som involverer skjønn og ekspropriasjon (der staten tar privat eiendom for offentlig bruk) skal håndteres. Skjønnsprosess er en spesiell måte å løse slike saker på, og den er laget for å være mer rett frem og enklere enn vanlige rettssaker.

Etter § 4 kan skjønn eller takst forlanges når dette er hjemlet ved lov eller overenskomst. Hvis eiendommen din blir ekspropriert, altså tatt av staten for offentlig bruk, sier loven at du har rett til å be om en skjønnsprosess. Dette er en prosess der det avgjøres hvor mye penger du skal få i erstatning for eiendommen eller rettigheten du har mistet. Selv om det er du som ber om denne skjønnsprosessen, vil personen, organisasjonen eller selskapet som eksproprierer eiendommen din (eksproprianten) ofte måtte dekke rettskostnadene og andre plikter som normalt faller på den som saksøker, jf. skjønnsprosessloven § 54. 

Om Skjønnsretten og dens sammensetning

Hvis ikke annet er bestemt, behandles skjønnsforretningen av tingretten, § 5. Retten består da i alminnelighet av en dommer og fire skjønnsmedlemmer, jf. § 11. En part kan kreve 2 skjønnsmedlemmer hvis det er ubetenkelig og partene kan kreve så mange som 6 skjønnsmedlemmer hvis også dommeren finner det påkrevet. 

Sammensetning av skjønnsretten kan være av stor betydning for utfallet av saken. Medlemmene plukkes av retten fra utvalg av skjønnsmedlemmer. Det er av stor betydning at de enkelte skjønnsmedlemmer i utvalgene i størst mulig utstrekning står fritt i forhold til generelle ekspropriant- eller ekspropriatinteresser. Dette er understreket i lovens forarbeider.

Lovens system er at skjønn skal holdes av tingretten, hvis det ikke er uttrykkelig bestemt at det er jordskifteretten som skal behandle saken, jf. jordskifteloven § 5-7. 

Krav om skjønnsforretning

For å starte en skjønnsprosess må du be om en skjønnsprosess enten skriftlig eller muntlig hos tingretten. Som hovedregelen skal dette fremsettes for tingretten eller jordskifteretten i området hvor eiendommen ligger. 

Innholdet i skjønnsbegjæringen må tilfredsstille de krav som er oppstilt i §8. Du må forklare hva saken gjelder, hvilken eiendom saken gjelder, og hvorfor skjønnsprosessen er nødvendig. Begjæringen må vise at skjønnskravet har hjemmel i lov eller overenskomst, og at alle lovens vilkår for å holde skjønn er oppfylt. Den må også vise at de oppgitte parter er saklig og stedlig kompetente.

I ekspropriasjonssaker må skjønnsbegjæring fremsettes innen ett år fra ekspropriasjonsvedtaket, jf. orl. § 16.

Skjønnsforutsetninger

I de fleste skjønnssaker må saksøkeren angi rammen for inngrepet, og måten det skal gjennomføres på ved å oppstille utkast til skjønnsforutsetninger. Disse vil gi retten det nødvendige grunnlag for erstatningsfastsettelsen.

Skjønnsforutsetningene består vanligvis av en alminnelig og en spesiell del.

Alminnelige skjønnsforutsetninger inneholder en generell redegjørelse for inngrepet og måten det gjennomføres på, herunder hvilke generelle plikter saksøkeren påtar seg overfor de saksøkte. I større skjønn kan de alminnelige skjønnsforutsetninger bli svært omfattende. Det er også utarbeidet standardiserte formularer for alminnelige skjønnsforutsetninger, bl.a. av Statens Vegvesen.

Spesielle skjønnsforutsetninger oppstilles for hver enkelt saksøkt, som får hvert sitt takstnummer. De må inneholde en detaljert redegjørelse for omfanget av inngrepet overfor vedkommende saksøkte, og for tiltak som blir iverksatt av saksøkeren for å avbøte skader og ulemper, herunder eventuelle sekundærekspropriasjoner og utvidelser i medhold av orl. §§ 6 og 8.

Skjønnsforutsetningene kan ikke gå utenfor rammen av ekspropriasjonstillatelsen og det kan heller ikke oppstilles forutsetninger som griper inn i erstatningsutmålingen. Saksøkte skal ha anledning til å uttale seg om utkastet til skjønnsforutsetninger så tidlig som mulig. Ved eventuelle innsigelser avgjør retten hvorvidt utkastet kan legges til grunn for skjønnet.

Saksomkostninger i skjønnssaker

Skjønnslovens regler om fordeling av saksomkostninger, bygger på at det er den som har interesse av inngrepet som skal erstatte motparten hans nødvendige saksomkostninger, § 42. Det kan gjørs unntak fra dette bl.a. når det er avslått et rimelig forlikstilbud.

I ekspropriasjonssaker gjelder § 54. Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken. 

I noen saker, for eksempel skjønn etter vegloven § 54 gjelder tvisteloven kap 20. Enkelte særlover inneholder dessuten avvikende omkostningsbestemmelser. En skal merke seg at etter at det er begjært skjønn, kan retten treffe bestemmelse om foreløpig dekning av utgifter – herunder utgifter til prosessfullmektig – både i anledning av skjønnssaken og i anledning av den forutgående forvaltningssaken, jf. oreigningsloven § 15 tredje ledd.

Overprøving av skjønnssaker

Et skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt, § 32. Overskjønn hører under lagmannsretten. Denne settes med en lagdommer og fire skjønnsmedlemmer. I spesielle tilfeller deltar tre lagdommere i tillegg til skjønnsmedlemmene. Et overskjønn kan påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Anken går til Høyesterett.

Har du spørsmål om ekspropriasjon og skjønn?

Advokatfirmaet Økland bistår hvert år i en rekke skjønnssaker etter ekspropriasjon. Trenger du en advokat til en ekspropriasjonssak? Fyll ut kontaktskjemaet så tar en av våre advokater kontakter med deg. 

Kontaktskjema