Tinglysing

Det samme gjelder ved tinglysing av bruksretter (servitutter). Dette registeret blir kalt grunnboka her i Norge.

Les mer om: Bruksretter

Tinglysing er rett og slett en slags «papirspor» som forteller hvem som kan eie hva og hvilke rettigheter eller lån som er knyttet til eiendommen. Det er som å sette et stempel på avtalen din, slik at alle kan se det og det blir ordentlig dokumentert. På den måten blir alt mer ryddig og offisielt når det kommer til eiendomsrettigheter og transaksjoner.

Tinglysingsmyndigheter

Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk.

Tinglysning av andre dokumenter foretas ved Landsregisteret for rettigheter i løsøre, også kalt Løsøreregisteret.

Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, foregår ved at dokumentet registreres i grunnboken, jf. lov om tinglysing LOV-1935-06-07-2 og forskrift om tinglysing F03.11.1995 nr 875.

Tinglysingen betyr å gjøre dokumenter offentlig kjent og beskytte rettigheter

En avtale er bindende mellom partene selv om den ikke er tinglyst. Det er det underliggende rettsforholdet som binder partene, ikke tinglysing. 

Det er ikke noe tinglysingsplikt i Norge. Tinglysing skjer for å beskytte eiendomsretten og for å registrere rettigheter i et sentralt register, grunnboken, slik at de kan gjøres kjent. 

Har du grunnbokshjemmel til eiendommen, omfattes også dens enkelte deler og bygninger. Har du en leierett, kan du få registrert den som heftelse på eiendommen eller registrere den som egen registerenhet.

Oppstår det kollisjon mellom frivillige avtaleerverv, vil den som er i aktsom god tro om konkurrerende rettigheter være beskyttet ifølge prioritetsreglene i tinglysingsloven. 

Formkrav til dokumenter som tinglyses

Standardisert oppsett av dokument som skal tinglyses skal benyttes for mange dokumenter bl.a. skjøte, pantedokument, festekontrakt og hjemmelsovergang ved arv/skifte/uskifte mfl. Det er regler om at dokumentet har tilstrekkelig klarhet og form, at utstederen har grunnbokshjemmel til eiendommen eller samtykke(fullmakt) fra utsteder. 

Ved papirbasert tinglysing der en underskrift skal være bekreftet, jf. tinglysingsloven § 17, kan bekreftelse av underskrift gis av to myndige vitner, bosatt i Norge, eller bl.a. advokat eller autorisert advokatfullmektig. 

Hva kan tinglyses?

Et dokument kan bare registreres i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom, jf. tinglysingsloven § 12. 

Eksempler på hva som kan tinglyses

I hvilke situasjoner må du vurdere å tinglyse dokument:

• du overdrar eiendom, andel i borettslag (skjøte)
• du overdra eiendom som er arvet (hjemmelserklæring)
• du låner penger og banken vil ha pant i eiendommen (pantedokument)
• du oppretter særeie på eiendom (ektepakt, gaveskjøte)
• du vil gi noen rettigheter på eiendommen din (positiv servitutt), for eksempel veirett, rett til parkering, rett til båtfeste osv (Erklæring om rettighet over fast eiendom)
• du deler fra eiendom og begrenser rådighet over fradelte eiendommer (negativ servitutt), for eksempel byggeforbud, høydebegrensninger, minste byggeavstand eller gir deg selv rådighet over fradelte eiendommer som forkjøpsrett og andre løsningsretter, rett til å ha ledning i grunn, kjøre over eller parkere å annen eiendom osv. (Erklæring om rettighet over fast eiendom)
• du innløser en festetomt (skjøte)
• du sletter en tidligere tinglyst rettighet eller heftelse (pantefrafall)
• du vil at sameierettigheten skal knyttes til eiendom (realsameie) og ikke person (personalsameie) (Etablering av realsameie)
• du vil matrikulere umatrikulert grunn 

Anke over tinglysingsnektelse 

Blir et dokument nektet tinglyst, har du rett til å anke avgjørelsen. Anken fremsettes for Tinglysingen som registrerer anke i registret, forbereder, varsler og oversender ankesaken til ankeinstansen såfremt vedtaket ikke endres, jf. tinglysingsloven § 9. Ankefristen er 1 måned., jf. § 10. Du kan ha rett på å få dekket sakskostnader av det offentlige etter forvaltningsloven § 36. Det gjelder når vedtaket blir endret til gunst for den som anker og er begrenset til nødvendige kostnader for å få vedtaket endret, for eksempel advokatomkostninger, gebyr osv. 

Kontaktskjema