Regjeringsskifte og arbeidslivspolitikk

Uten å ha fasiten i hånd vil vi i Advokatfirmaet Økland i alle fall trekke frem følgende:

Midlertidige ansettelser

I arbeidsmiljøloven § 14-9 finner vi reglene om fast og midlertidig ansettelse. Adgangen til midlertidig ansettelse er i all hovedsak begrenset til særskilt type arbeid, men i § 14-9 (2) bokstav f åpnes det for midlertidig ansettelse innenfor et visst antall ansatte for en periode på inntil 12 måneder, uten å vise til noe bestemt grunnlag.

Valgresultatet innebærer at den generelle adgangen til midlertidige ansettelser står for fall. Arbeiderpartiet har uttalt at fjerning av bestemmelsen er noe av det første partiet vil gjøre i regjering. På dette punktet har Ap støtte hos både Sp og SV.

Retten til heltidsstillinger

I dagens lovverk har deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten, så lenge vedkommende er kvalifisert for stillingen. I tillegg kan en deltidsansatt etter en nærmere bestemt periode gjøre krav på stilling tilsvarende faktisk arbeidstid.  Det er den ansatte som må bevise at hun eller han har krav på utvidet stilling.

Både Arbeiderpartiet og SV har varslet at de vil gjøre endringer i lovverket slik at det er arbeidsgiver som må bevise behovet for deltidsstilling. SV har i tillegg varslet at de ønsker å lovfeste retten til heltid.

Innleie og bemanningsbyråer

I dag er innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 (2) bokstav a-e. Dette innebærer at innleie fra bemanningsbyråer blant annet kan finne sted når arbeidet er av midlertidig karakter, ved vikariat og for praksisarbeid.

Arbeiderpartiet vil forby innleie som fortrenger faste stillinger. Innleie skal kun tillates ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte med fagforening med innstillingsrett. De vil dessuten «gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet». Kollektiv søksmålsrett er når fagforeningen kan gå til søksmål om ulovlig innleie. Rettigheten ble fjernet fra arbeidsmiljøloven i 2015.

Senterpartiet uttaler i sitt partiprogram at de «vil skjerpe regelverket slik at bemanningsbyråer kun benyttes når det er snakk om reelle vikariater, korttidsengasjement eller spesialiserte funksjoner der ordinære faste stillinger er vanskelige å opprette.» Senterpartiet vil også gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.

SV vil gå lenger, og ønsker å avvikle bemanningsbyråene. Å leie inn arbeidskraft skal fortsatt være tillatt, men dette må skje mellom bedrifter som ikke har til hensikt å drive utleie og med godkjenning fra tillitsvalgte.

SV har i tillegg et ønske om å få på plass nasjonale krav mot sosial dumping etter Telemarks -og Oslomodellen når kommunene kjøper tjenester. Modellene stiller krav til leverandørene, og blant de strengeste kravene er krav til fast ansatte og en begrensning i antall ledd underleverandører (ett leverandørledd under hovedleverandøren). Både Ap og Sp har uttalt at de ønske lignende nasjonale krav mot sosial dumping.

Både Ap og SV ønsker en «tydeliggjøring av arbeidsgiveransvaret» i lovverket. Hensikten er å unngå kreative selskapsstrukturer slik at det er klart hvor man er ansatt, og at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver.

Tiden fremover vil vise om, og i hvilken grad, de forespeilede endringene på arbeidslivsområdet vil bli gjennomført. Vi i Advokatfirmaet Økland er klare til å bistå med de spørsmål som måtte oppstå i den forbindelse. Ta kontakt med en av våre advokater i dag dersom din bedrift har behov for bistand.