Naboloven

I noen tilfeller vil trær kunne kreves fjernet. Trærnes nytte for eieren vil ofte ha betydning ved en slik vurdering.

Det oppstår ikke sjeldent konflikter mellom naboer om trær. Problemer kan oppstå så vel i tette boligfelt som blant landlige fritidseiendommer. Grunnen er kort og godt at de fleste ønsker å optimalisere forholdene på sin egen tomt, noe som kan slå uheldig ut for omkringliggende eiendommer. Naboers interesser kan være motstridende. Når naboer sjeneres av trær, legger loven opp til en avveining mellom tre-eiers interesse i å ha treet stående, og naboens behov for å få treet fjernet. Nedenfor gis en innføring i reglene som gjelder.  

Regler om avstand til nabogrense

Lov om rettshøve mellom grannar (naboloven) har en generell regel om avveiing av hensyn mellom naboer i § 2. Loven har imidlertid to egne regler om trær i § 3 og § 12. 

I § 12 er det kort og godt bestemt at trær, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendom og som er til ulempe, kan kuttes i grenselinja. Kutting av trær og greiner er avhengig av at det først gis varsel og de likevel ikke blir tatt bort innen rimelig tid. Regelen gjelder ikke der det er skog på begge sider av grensa, eller trærne er grensemerker, grensehekk eller eid av naboene i fellesskap.

I § 3 er det bestemt at treets avstand til naboens hus, hage eller dyrka mark skal være minimum 1/3 av trehøyden. Avstanden gjelder altså ikke mot nabogrensa direkte, men mot de viktige arealene på naboeiendommen. Ved brudd på avstandsregelen vil man kunne kreve naboens tre fjernet. Naboloven § 3 gjelder imidlertid trær som ikke har nevneverdig nytte for tre-eier. Lovgiver har lagt opp til at tre-eier selv må påvise slik nytte, ellers vil et tre som er til ulempe for naboer kunne kreves fjernet. Ulempen må naboen påvise. 

Av naboloven § 3 fremgår at hekk på under to meter ikke omfattes av avstandsregelen på 1/3. Dersom hekk står i nabogrensa og fungerer som nabogjerde, gjelder ikke loven for den. Det er imidlertid en bestemmelse i grannegjerdelova § 4 som tilsvarer naboloven § 2. 

For tilfeller der et tre befinner seg lenger fra naboeiendommen enn 1/3 av trehøyden, faller forholdet utenfor regelen i naboloven § 3. En nabo kan likevel kreve treet fjernet, dersom det utgjør en tilstrekkelig stor ulempe. Det må da foretas en vurdering etter den mer generelle regelen om naboulemper i naboloven § 2, som behandles i det følgende. Det samme må gjøres for trær som står nærmere naboeiendommen enn 1/3 av nabohøyden, men som tre-eieren kan påvise gode grunner for å ha stående.

Hvordan vekte motstridende interesser?

Motstridende interesser mellom naboer kan i noen tilfeller fremstå uforenlige. Hvordan skal man gå frem dersom en hytteeier ønsker maksimal utsikt og ingen omkringliggende trær, men naboen vil skjerme seg for innsyn og sikre eget privatliv med tett vegetasjon? Naboloven § 2 gir føringer for vurderingen av ulemper for naboer. Utgangspunktet er at ingen kan foreta seg noe på sin eiendom som i urimelig eller unødvendig omfang påfører skade eller ulempe for en nabo. 

Et tiltak er klart unødvendig dersom det i seg selv ikke har noe formål ut over å påføre naboen ulempe. Vilkåret om at noe er urimelig, beror på en interesseavveining som nevnt over. I avgjørelsen av om noe anses urimelig eller unødvendig, skal det tas hensyn til hva som er teknisk og økonomisk mulig for å hindre eller avgrense den skade eller ulempe naboen påføres. 

Et sentralt spørsmål blir da om det samme målet kan nås, uten å påføre naboen den aktuelle ulempe. Kan eksempelvis naboens utsikt ivaretas ved at trærne beskjæres, uten at dette gir nevneverdig innsyn på tre-eier sin eiendom? Eller kan det plantes en hekk som skjermer innsyn til egen eiendom, men likevel bevarer det meste av naboens utsikt til landskapet rundt? Så langt dette er mulig, bør det søkes at begge parters interesser ivaretas. I motsatt tilfelle vil ulempen, basert på en konkret vurdering, kunne bli ansett urimelig og/eller unødvendig. 

Selv om noe i utgangspunktet anses urimelig, må det også tas i betraktning hvorvidt ulempen som oppleves måtte være å forvente på stedet. Det må foretas en objektiv vurdering av situasjonen basert på tidspunktet den som opplever ulempe har etablert seg på en eiendom. Eksempelvis må de som kjøper en eiendom på vinterstid, inntil en eiendom med løvfellende vegetasjon, anse det påregnelig at vegetasjonen på sommertid har tett bladverk og kan frata eiendommen utsikt. I slike vurderinger vil en også kunne ta hensyn til nærområdet generelt, blant annet om området består av skog og naturtomter med mye vegetasjon, eller mindre boligtomter med stelte hager og få høye trær. 

Hvor går grensa for hva en nabo må tåle?

Naboloven § 2 forutsetter at det må foreligge en ulempe av et visst omfang. Det er snakk om en såkalt tålegrense innbakt i vurderingene som er presentert ovenfor. Ikke enhver sjenanse kan føre til fjerning av naboens trær, noe som naturligvis ville medført at få trær ble stående. De fleste må altså finne seg i at vegetasjon skjermer for solen deler av dagen, at de får noe nedfall av kvister og løv fra nabotomten eller at enkelte trær begrenser utsikten.

• Les mer om: Naborett

Som det følger av naboloven § 3, bør ikke et tre stå for tett på naboeiendommen. Bestemmelsen gir ikke noen rett til å ha stående trær lenger fra naboeiendommen. Samtidig må det antas at et tre som er plassert langt unna naboeiendommen normalt ikke er til så stor ulempe at treet overstiger hva naboen må tåle.  

I noen tilfeller må også omkringliggende eiendommer tas i betraktning, slik at interesseavveiningen mellom de to naboene ikke kan skje isolert. Vil eksempelvis beplantning hos en grunneier begrense direkte innsyn fra et helt boligfelt, vil vedkommendes interesse i å skjerme seg for innsyn antagelig veie noe tyngre enn den nærmeste naboens interesse i å ivareta sin utsikt. Dermed må kanskje naboen, etter forutsetningene, tåle en noe større ulempe enn ellers. 

Verdien i godt naboskap

Så langt det lar seg gjøre å finne løsninger som i tilstrekkelig grad tar høyde for både tre-eier og tilliggende naboer, bør det søkes å oppnå omforente løsninger knyttet til vegetasjon. Forhold som nevnt ovenfor, slik som gode solforhold, utsikt og avskjerming fra innsyn kan også ha innvirkning på markedsverdien for en eiendom.

Trær er levende organismer. De vokser og kan bli til større ulempe ettersom tida går. De tåler ikke alt, og kan ikke alltid beskjæres som man ønsker. Omfattende beskjæring kan bli veldig stygt. Store, fine, gamle trær kan bli syke og skape fare for greinfelling og velt.

Det kan være vanskelig for den enkelte å forutse hvordan en domstol vil vekte hensynene mellom naboer. Kriteriene er utpreget skjønnsmessige. Der noen ser et stort, flott tuntre som gir hele eiendommen karakter, ser kanskje andre bare en helt vanlig gran.

Det ligger en egenverdi i et godt naboskap, og et samarbeid vil forenkle tilværelsen for begge parter. Dersom enighet ikke oppnås, kan det være hensiktsmessig å innhente en tredjepart for å vurdere partenes rettigheter og plikter før konflikten eskalerer unødig. 

Kontaktskjema