Styrets handleplikt ved tap av egenkapital

Innledning

Å forstå handleplikten ved tap av egenkapital er essensielt for styremedlemmer og ledelsen i et aksjeselskap. Denne artikkelen vil se nærmere på regelverket i aksjeloven, nærmere bestemt §§ 3-4 og 3-5, som pålegger selskapet en plikt til å handle når egenkapitalen blir utilstrekkelig. Artikkelen vil også gå inn på hvordan man kan vurdere hvorvidt egenkapitalen er forsvarlig, samt hvordan styret bør gå frem for å sikre at handlingsplikten overholdes.

Aksjovens §§3-4 og 3-5 oppstiller handleplikt ved tapt egenkapital

Aksjelovens §§ 3-4 og 3-5 fastsetter regler om krav til forsvarlig egenkapital for et aksjeselskap, samt selskapets handleplikt ved tap av egenkapital. Kort oppsummert pålegger disse bestemmelsene styret og ledelsen i et aksjeselskap en plikt til å iverksette tiltak når selskapets egenkapital er eller trues med å bli negativ.

Aksjeloven § 3-4 fastsetter at et aksjeselskap til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Vurderingen må foretas på et langsiktig grunnlag, og ta hensyn til fremtidige driftsutsikter, investerings- og kapitalbehov, samt potensielle risikoer.

Aksjeloven § 3-5 nedfeller en handleplikt for styret i aksjeselskapet, dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, basert på den vurdering som løpende skal skje etter aksjeloven § 3-5.

Bakgrunnen for kravet til forsvarlig egenkapital er å sikre at selskaper opererer med tilstrekkelig økonomisk bærekraft. En negativ egenkapital kan signalisere økonomiske problemer og risikoen for insolvens. Regelverket er derfor utformet for å beskytte både selskapets interesser og interessene til kreditorene.

Nærmere om kravet til forsvarlig egenkapital

Vurderingen av et aksjeselskaps egenkapital i henhold til aksjeloven § 3-4 krever en grundig analyse av både selskapets drift og risikofaktorer. I denne sammenheng er det viktig å se på hvordan spesifikke driftsforhold, som for eksempel sviktende inntektsstrømmer, uforutsette kostnadsøkninger eller endrede markedsforhold, kan påvirke kravet til forsvarlig egenkapital. Videre må risikoen knyttet til selskapets bransje og markedsposisjon vurderes nøye. Eksempelvis kan økt konkurranse, regulatoriske endringer eller makroøkonomiske forhold utgjøre betydelige risikoelementer som påvirker egenkapitalbehovet.

Nøkkelfaktorer som et styremedlem bør sette seg inn i ved vurderingen av selskapets egenkapital vil ofte være selskapets gjeldsgrad, kontantstrøm og inntjeningsevne. Vurderingen bør relatere seg både til nåtid, men også til virksomhetens fremtidsutsikter. Det er ved vurderingen viktig å være klar over at egenkapitalen slik den fremkommer i selskapets årsregnskap er basert på bokførte verdier av selskapets eiendeler. De reelle underliggende markedsverdier av disse eiendelene kan ofte avvike fra de bokførte verdier, spesielt i volatilitetsutsatte markeder. Dette innebærer at et aksjeselskaps egenkapital kan være både bedre og dårligere enn hva som fremkommer i regnskapet. Det er derfor viktig at styret tar hensyn til både bokførte og reelle verdier når de vurderer forsvarligheten av egenkapitalen og selskapets gjeldsgrad. Dette gir et mer komplett bilde av selskapets finansielle tilstand og gir et bedre grunnlag for å treffe informerte beslutninger vedrørende kapitalstruktur og risikostyring

Styrets handleplikt

Dersom man etter en vurdering skulle konkludere med at selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, inntrer styrets handleplikt. Når handleplikten utløses, er det viktig å handle raskt og effektivt. Først og fremst bør styret forsøke å identifisere årsaken til selskapets tap av egenkapital, og hvorvidt det er tale om en enkeltstående årsak eller en vedvarende negativ trend. Styret bør også prioritere kommunikasjon, slik at selskapets aksjonærer og administrasjon blir gjort kjent med situasjonen, og at styret er i prosess med å vurdere ulike tiltak. Så vidt mulig bør det etableres en dialog med selskapets største aksjonærer, da en løsning ofte vil kunne innebære involvering fra selskapets eiere.

Når styrets handleplikt inntrer, er det flere tiltak som kan vurderes. Kapitalinnhenting gjennom emisjon, opptak av lån, restrukturering av gjeld eller salg av eiendeler er blant de mulige alternativene for å styrke egenkapitalen. Ved å samarbeide med relevante interessenter, inkludert aksjonærer og kreditorer, kan styret utforske muligheter for finansiell restrukturering. Samtidig er det viktig å fokusere på kostnadsstyring og effektivitetsforbedringer for å sikre selskapets fremtidige lønnsomhet. Styret bør vurdere å gjennomgå selskapets strategi, forretningsmodell og operasjonelle prosesser for å identifisere områder for optimalisering.

Når styrets handleplikt inntrer, er det viktig at styret dokumenterer alle vurderinger, beslutninger og tiltak som blir gjort. Dette gjelder både de konkrete årsakene til den lavere egenkapitalen og begrunnelsene bak valgte strategier for å styrke den.

Slik dokumentasjon bør omfatte møtereferater, beslutningsprotokoller, økonomiske analyser og korrespondanse med relevante interessenter. Dette gir ikke bare en formell oversikt over beslutningsprosessen, men fungerer også som en viktig ressurs for etterprøvbarhet. Dersom styret senere må redegjøre for sine handlinger, vil en velorganisert dokumentasjon være avgjørende for å tydeliggjøre rasjonale, prosesser og utfall. En grundig og ryddig dokumentasjon fungerer også som grunnlag for å kunne dokumentere at styret har oppfylt sin handleplikt. Å dokumentere beslutningsgrunnlaget og de vurderinger som ligger til grunn for styrets handlinger, kan derfor tjene som en forsikring mot eventuelle etterfølgende krav mot styret. Dersom man ikke overholder plikten, er det stor risiko for styreansvar.

• Les mer om: Styreansvar.

Oppsummering av handleplikten

Handleplikten som tilligger styret ved tap av egenkapital er en nøkkelbestemmelse i aksjeloven for å sikre sunn økonomisk drift av selskaper, og for å sikre at ulønnsomme virksomheter ikke drives videre for kreditorers regning og risiko. Styret har en plikt til å handle dersom et selskap har finansielle utfordringer, og risikerer et personlig ansvar dersom man ikke opptrer i tråd med denne handleplikten. Ofte involverer handleplikten å involvere eiere, långivere og andre kreditorer, samt at styret må vurdere selskapets eksisterende og fremtidige drift og inntektsgrunnlag. Det er videre essensielt at styret holder seg løpende oppdatert om virksomhetens finansielle stilling, fremtidsutsikter om mulige risikoer knyttet til fremtidig drift og inntjening.