Rekonstruksjonsloven – ny midlertidig lov

Hva er den nye rekonstruksjonsloven?

Ny midlertidig lov

Etter koronautbruddet er det vedtatt og satt i kraft en ny midlertidig lov om rekonstruksjon. Formålet med loven er å redusere risikoen for unødige konkurser i virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av koronautbruddet, og som under normale omstendigheter er levedyktige.

Ordningen er et supplement til krisepakkene som er gitt for å avbøte likviditetsmangler.

Det er en intensjon at lovens regler skal være mer effektive regler enn de gamle og lite brukte gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven.

Lovens virkemidler

Rekonstruksjon kan gå ut på enten frivillig ordning av gjelden eller en tvangsakkord. Sanering av gjeld er imidlertid bare en del av løsningen.

Loven gir midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift, med unntak for skattetrekk som fortsatt skal ha prioritet.

Videre er det mulighet for pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med «superprioritet» foran eksisterende panthavere. Ordningen bygger på tilsvarende rammer som legalpant for konkursboer.

Kravet til likebehandling av kreditorene er fjernet ved frivillig rekonstruksjon. Dette har sammenheng med at et forslag til frivillig rekonstruksjon ikke vil bli vedtatt hvis en av kreditorene som omfattes av det, ikke godtar forslaget.

Videre er det mulighet for konvertering av gjeld til egenkapital. Generalforsamlingen kan treffe sin beslutning med simpelt flertall både ved beslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse og utstedelse av finansielle instrumenter. For kreditorene foreslås det at gjeld skal kunne konverteres til aksjekapital. Dette er som hovedregel frivillig. Retten har imidlertid adgang til å beslutte at ordningen skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og de kreditorene som har motsatt seg ordningen åpenbart ikke har rimelig grunn til dette.

Selskapets beskyttelse mot konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling styrkes.

Kort om prosessen

Rekonstruksjon kan begjæres både av en kreditor og av bedriften selv. Bedriften kan begjære rekonstruksjon hvis den «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Det er ikke vilkår om mangel på likviditet, slik som etter gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven. En kreditor må derimot sannsynliggjøre at bedriften ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller for å kunne begjære rekonstruksjon.

Hvis begjæringen tas til følge, så åpner retten rekonstruksjon og oppnevner et rekonstruksjonsutvalg. Rekonstruksjonsutvalget skal bestå av en rekonstruktør og et kreditorutvalg på ett til tre medlemmer. Det kan også oppnevnes en revisor. Rådigheten er fortsatt hos styret og ledelsen, men retten fører tilsyn og kan gi pålegg. I tillegg kan rekonstruksjonsutvalget gi pålegg.

Bare aktuelt for større bedrifter?

For foretak med mindre enn ti årsverk, omsetning under seks millioner kroner og balanse under 23 millioner kroner gjelder det forenklede regler om rekonstruksjon.

Hva skal til få å nå frem med en rekonstruksjon?

Frivillig rekonstruksjon forutsetter enstemmighet.

Ved tvangsakkord er det tilstrekkelig med krav om simpelt flertall, til forskjell fra gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven som inneholdt krav om kvalifisert flertall. Retten kan imidlertid nekte å stadfeste en tvangsakkord hvis det vil virke støtende eller ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.

Ved en rekonstruksjonsforhandling er det avgjørende med god dialog, særlig med de viktigste kreditorene. Dette med sikte på forhandling om enighet.

Hva kan vi hjelpe din bedrift med?

• Vurdere om rekonstruksjon kan være det riktige for din bedrift, eller om det er andre mer hensiktsmessige alternativer
• Råd i krisetider
• Forberede rekonstruksjon
• Begjære rekonstruksjon
• Gjennomføre rekonstruksjon